Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmåling

MATRIKKELLOVEN - MYE NYTT FRA 2010

Nye regler for oppmåling og eiendomsregistrering.  Matrikkelloven som trådte i kraft 1. januar 2010, skaper nye utfordringer både til kommunen som saksbehandler og matrikkelfører, og til publikum. Matrikkelloven avløser Delingsloven som har virket siden 1980. 


Kommunen kan også utstede midlertidig forretning i de tilfelle rekvirenten har særlige behov for en rask behandling. Det er rekvirenten/hjemmelshaver som må ta kontakt med kommunen for å fremme et ønske om oppmålingsforretning.

Dette innebærer at det ikke blir foretatt noen oppmåling og oppmålingsforretning i marka og det blir heller ikke nedsatt grensemerker. Den endelige oppmålingen utsettes til senere og vil være avhengig av etatens kapasitet.

Fordelen ved oppmålingsforretning er at nytt gnr/bnr kan tinglyses forholdsvis raskt etter at delingstillatelse er gitt.

Følgende betingelser må være oppfylt før midlertidig forretning  kan tinglyses:

Delingstillatelse etter plan- og bygningsloven må foreligge

  • 3 ukers klagefrist på delingstillatelsen må være utløpt
  • Hjemmelshaver(e) må sende inn søknad om opprettelse dersom dette ikke er gjort og det må foreligge en særskilt grunn.
  • Eventuelle rettighetserklæringer må være signert og returnert til etaten
  • Eventuelt krav om erklæring vedrørende veiplikt må være tinglyst
  • Andre krav som er stilt i delingstillatelsen må være oppfylt (for eksempel krav om sammenføyning eller riving)
  • Eventuelle urådighetserklæringer må foreligge samt nødvendige fullmakter og firmaattester.

Enkelte type saker kan være dårlig egnet til å gjennomføre som oppmålingsforretning. Dette vil bli vurdert av etaten. 

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) blir Matrikkelen ett av landets tre basisregistre. De to andre er Folkeregisteret og Enhetsregisteret.

Matrikkelen (register + kart) føres av den kommunen eiendommen ligger i, og med Statens kartverk som ansvarlig for hele matrikkelsystemet. Matrikkelen erstatter register for grunn, adresse og bygning (GAB-registeret), som ble faset ut pr. 31.12.2009. 

Innholdet i matrikkelen er omfattende. Matrikkelforskriften § 3 viser hvilke opplysninger Matrikkelen skal inneholde for en eiendom (matrikkelenhet). 

Litt forenklet kan man si at Grunnboka, GAB-registreret og digitalt eiendomskart (DEK) er slått sammen til det systemet som heter Matrikkelen.  Adresse- og bygningsdata er også en del av Matrikkelen i tillegg til mye annet. 

Definisjoner på sentrale begrep i ny matrikkellov/matrikkelforskrift som f. eks. "matrikkelenhet", er å finne i matrikkelloven § 3, mens en del andre definisjoner finnes i matrikkelforskriften § 2.  Her finner du selve Matrikkelloven i sin helhet. 

Veiledning mht. Matrikkelen og Matrikkelloven er å finne på Statens kartverk sine hjemmesider. Her finner du også forskriftene, merknader til forskriftene og masse annen nyttig informasjon. 

All utlevering av informasjon fra matrikkelen skal skje etter matrikkellovens § 30

Du finner mer om Matrikkellov og regelverk på hjemmesidene til Statens kartverk, bl. a. kursdokumentasjon vedr. kurs for Matrikkelførere avholdt høsten 2009.

 MYE NYTT 

Nedenfor finner du litt informasjon om noe av det som er nytt. For de nye eiendomstypene JORDSAMEIE og ANLEGGSEIENDOM; se egen artikkel. 

1.  Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkelenhet
Kommunen kan i følge matrikkellovens § 26 rette, endre og legge til opplysninger som kommunen fører i matrikkelen.  Part som retting, endring eller tilføying har betydning for, skal underrettes.   

2.  Klageadgang
Enkeltvedtak etter matrikkelloven kan klages på etter kapittel IV til VI i forvaltningslova. Det framgår av matrikklelovens § 46.  Avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen kan påklages. F. eks. kan et krav fra grunneier/hjemmelshaver om retting som kommunen har avslått, påklages. Hvis klager ikke får medhold, oversendes klagen til fylkesmannen for endelig behandling. Eksempel på en slik klagesake kan være avslag på et krav om retting av en eiendomsgrense eller matrikkelnummer (gnr/bnr) på en teig.   

3.  Matrikkelbrev erstatter målebrev fra 2010
Målebrevet i den gamle delingsloven erstattes av matrikkelbrevet som er en nyskapning med matrikkelloven fra 01.01.2010. Matrikkelbrev er definert som en attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet ved oppgitt dato, jfr. matrikkelloven § 3 d) . Matrikkellbrevet vil i tillegg til informasjon om nye eller justerte eiendomsgrenser inneholde opplysninger som er registrert i matrikkelen på den rekvirerte eiendommen.  Matrikkelbrevet er pr. definisjon et mye mer omfattende dokument enn målebrevet etter delingsloven.

Midlertidig forretning i den gamle delingsloven erstattes av "Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning" i den nye matrikkelloven. Matrikkelloven setter strengere kriterier for når saker kan gjennomføres på denne måten. Matrikkelloven § 6 sier at ny matrikkelenhet kan opprettes uten fullført oppmålingsforretning "når det ligg føre særlege grunnar". Med "særlege grunnar" menes iht. matrikkelforskriften § 25 (2. avsnitt) bl.a. tilfeller der det er formålstjenelig at grensene først blir endelig merket etter at området er opparbeidet med veger eller annen infrastruktur". 

Matrikkelbrevet vil bli brukt av mange. Det er dette dokumentet den vanlige innbygger og bruker vil være interessert i. Det er derfor svært viktig å gi god informasjon om det som er registrert om den enkelte matrikkelenhet. 

MERK: Matrikkelbrevet vil også være under stadig endring, ved for eksempel endring i adressedata, bygningsdata, forurensinger, kulturminner, hjemmelsoverganger i tillegg til nye forretninger, endringer i arealer, og lignende. Matrikkelbrevet vil også få et mye bredere anvendelsesområde. Dette innebærer at matrikkelbrevet må kunne produseres fortløpende og umiddelbart. Det betyr igjen at matrikkelbrevet må kunne produseres fra tjeneren i matrikkelsystemet. En bearbeiding og redigering for hver gang det skal produseres et matrikkelbrev vil være for ressurskrevende.

En automatisert produksjon av matrikkelbrev, som en rapport produsert fra tjeneren i matrikkelsystemet, vil måtte håndtere matrikkelenheter av svært varierende kompleksitet, særlig når det gjelder kartpresentasjon. En ordinær tomt er rimelig kurant. Matrikkelenheter med mange teiger med ulike størrelser fra noen få kvadratmeter til mange tusen dekar, eventuelt også med andel i uregistrerte jordsameier eller teiger med flere matrikkelenheter, er betydelig mer krevende å få presentert tilfredsstillende gjennom en slik rapport.

 4.  Samla fast eiendom
Dette er et nytt begrep som er definert i matrikkelloven § 20. Kommunene kan fastsette at to eller flere matrikkelenheter som har samme eier og som blir benyttet under ett, og som i økonomisk sammenheng fremstår som én eiendom, skal registreres i matrikkelen som en samla fast eiendom. I matrikkelsystemet skal det lages løsninger for etablering, vedlikehold og sletting av samla fast eiendom. Hvordan samla fast eiendom skal håndteres i tilknytning til hjemmelsovergang, som matrikkelen får melding om fra tinglysingen, blir også ivaretatt. 

5.  Jordskifte krevd og sak utført av jordskifteretten
Forskriftene til matrikkelloven, se matrikkelforskriften § 46, inneholder bestemmelser om at jordskifteretten skal sende melding til kommunen om at det er satt fram krav om sak, og kommunen skal registrere dette i matrikkelen med referanse til sak i jordskifteretten. Matrikkelen er derfor utvidet til å omfatte også dette temaet.

Matrikkelforskriften § 47 gjelder krav om at kommunen skal utføre matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten. 

6.  Erverv av grunn til offentlig veg/jernbane
Forskriftene til matrikkelloven, - se matrikkelforskriften § 48, inneholder en bestemmelse om at offentlig myndighet som fatter vedtak om ekspropriasjon eller inngår avtale om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, skal gi melding til kommunen. Kommunen som matrikkelfører, skal registrere på de aktuelle matrikkelenhetene hvem som er erverver, og en referanse til saken.

 7.  Klarlegging av eksisterende grenser
Tidligere kalt grensepåvisning/rekonstruksjon av grenser med utsetting av nye grensemerker der det eksisterer målebrev, og hvor grensepunktene har x- og y-kordinater av tilfredstillende kvalitet. Se matrikklelforskriften § 36.

Dersom det ikke eksisterer tilfredstillende målebrev over eiendommen (f.eks eiendommen er etablert ved skylddelingsforretning), kan grensene klarlegges ved en oppmålingsforretning.  Se matrikkelforskriften § 36

 8.  Avtale om eksisterande grense
Kommunen kan i flg. matrikkellovens § 19 ta inn en referansar til avtaler om eksisterande grense som ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter annen eller tidligere lov.

Sist endret 18.03.2013

Se også

Hovedside (1)
Priser/gebyrer (1)
Lover (1)
Login for redigering