Nabovarsel

Nabovarsel benyttes både i byggesaker og i saker vedrørende deling eller endring av eiendom.

Det er to typer skjemaer som brukes i forbindelse med nabovarsling,
"Gjenpart av nabovarsel" og "Nabovarsel".

Hvem skal varsles?
Naboer, det vil si de som på ett punkt eller over en strekning har felles grense med den aktuelle eiendommen. Gjenboere, det vil si de som har eiendom vis a vis den aktuelle eiendommen (f.eks. på andre siden av veg/gate/plass ol.).

Nabovarsel skal sendes uavhengig av om naboeiendommen er bebygget eller ikke.

Hva skal varselet inneholde?

Varselet må inneholde opplysninger om hvilken eiendom det søkes om tiltak for og nødvendige opplysninger og kartutsnitt som belyser hva tiltaket går ut på.

Fremgangsmåte:
Det er to måter å varsle naboer/gjenboere på:

1. Ved personlig påtegning: Fyll ut forsiden og baksiden av skjemaet "gjenpart av nabovarsel". Nabo/gjenboer kvitterer så direkte på skjemaet. Naboen skal ha en kopi av nabovarslet (skjemaet "nabovarsel").

2. Ved rekommandert sending: Fyll ut skjemaet "gjenpart av nabovarsel" på samme måte som beskrevet over. I tillegg må også skjemaet "nabovarsel" fylles ut og sendes til hver av naboene.

Ta med alle skjemaene til posten og send nabovarslene rekommandert. Postverket vil så kvittere skjemaet "gjenpart av nabovarsel". De to fremgangsmåtene kan godt kombineres.

NB! Husk å krysse av i felt for dispensasjon dersom det søkes om dette.

Merknader
Hvis ikke nabo/gjenboer samtykker ved direkte avkryssing, har de en frist for å sende inn merknader på 14 dager etter at varselet er sendt. Eventuelle merknader sendes søker. Det anbefales at kopi av merknadene sendes kommunen.

Gjenpart av nabovarsel, evt. merknader til tiltaket og søkers kommentarer til disse, vedlegges søknaden.
Sist endret 10.07.2012

Se også

Priser/gebyrer (1)
Login for redigering